Erfaringer

Statistikk fra Hjelpelinjen

  • 84 % av samtalene er ringt inn av pårørende, 8 % er innringt av spilleren selv.
  • 93 % av samtalene handler om gutter og menn.
  • 57 % av spillerne er under 18 år. Snittalderen er 18.8 år.
  • 78 % bor hos foreldre eller andre foresatte.
  • 15 % av samtalene handler om World of Warcraft, 12 % om rollespill, 16 % om action-/skytespill, 16 % om strategispill og 5 % om tenkespill. 1 av 4 snakket ikke om konkrete spill eller var usikker.

Hjelpelinjen for spillavhengige - Samlestatistikk (2013).

Skriv ut Del

Publisert 09 okt. 2012 - Oppdatert 16 okt. 2012

Det både Gjesvik et al., Griffiths og en rekke andre forskere og institusjoner (både i Norge og utlandet) er enige om, er at det beste middelet mot en mulig dataspillavhengighet er aktive og involverte foreldre. I dagens høyteknologiske alder er det er vanskelig for foreldre å kontrollere hvilke spill barna har tilgang til, eller hvor lenge de spiller. Barn trenger imidlertid trygge rammer hjemme og involverte foreldre som hjelper dem til å få et reflektert forhold til sin eget mediebruk.

(Fra: Kartlegging av problemskapende onlinespilling, Faltin Karlsen, Peter Møller og Trond Børsum).

Martin 15 år, WoW-spiller

Utdraget nedenfor er hentet fra boken Lek eller alvor - Online rollespill og virtuelle verdener (2009). Boken tar for seg ulike aspekter ved online rollespill og dette sitat er hentet fra kapittel seks handler om intervensjon og regulering.

Ved det andre møte med Martin og foreldrene hans, klargjorde vi hver enkelts ønsker for hvordan spilling og Internettbruk skulle håndteres i husholdningen. Mor og far var enige om mye. Det fantes også andre barn i husholdningen som brukte Internett så det var enighet om at internettoppkobling var nødvendig. Martin mente fortsatt at han ville klare å regulere spillingen sin uten innblanding. Vi ble enige om å utarbeide en plan A og en plan B. Plan A var å la Martin prøve seg med selvregulering i ti dager. Dersom dette ikke fungerte, ville plan B slå automatisk inn. Neste gang vi møttes, var plan B iverksatt uten videre diskusjon. Far beskrev dette som en måte å iverksette tiltak på og samtidig gi Martin en siste sjanse til å ta ansvar selv. Plan B innebar at Martin fikk spilleforbruk på alle hverdager mot fri spilling  i helgene. For å holde på den frie helgespillingen måtte han også møte på fotballtrening på hverdager og i helger samt ha fullt oppmøte på skolen hver dag (Gjesvik, Fellman, Fredriksen, 2009, s. 100).